Bente D Røen (Kennel Bexma)

STAFETTPINNEN

 

 

 

Navn:

Bente Dille Røen (Kennel Bexma)

 

Bosted:

Malvik

 

Har hatt boxer siden:

Kjøpte min første boxer i 1989, fra Kari Vik i Trondheim. Senere kjøpte hun valp fra oss (Cassius Clay).

 

 

Hvor mange hunder har du hjemme?:

Vi har 2, en hanhund og en tispe.

 

Navn og alder:

Bexmas Julia (Frøya) på 3 år som vi fikk tilbake fra tidliger eier som ikke hadde mulighet til å ha henne lenger på grunn av jobbsituasjon,og Nuch Bexmas Luther (Luther) på 2 år fra vårt siste kull.

 

Meg (med kusma) og vår første boxer

Hvordan er en typisk dag for deg og hundene dine?

Vi starter dagen rolig, først ute en tur, så vil de ha litt frokost. Deretter synker de som regel ned i hver sin gostol, og det høres kun litt snorking. Etter det blir det som regel en liten tur på hver og litt lek/hodetrim. Så kommer Magne hjem fra jobb, og da tar vi hver vår hund på en lengre tur.

 

 

Trener/konkurrerer dere?

Trener stort sett alene nå, og konkurrerer ikke.

Deltar dere på utstilling?

Vi har deltatt litt på utstillinger. Siden vi har hatt oppdrett, er det greit å få vurdert hundene og se om de holder mål eksteriørmessig. 6 Norske utstillingschampioner av eget oppdrett så langt. Å delta på utstilling er også en fin mental trening for hundene, så etter en slik dag er de fryktelig slitne.

 

 

Har du en favoritt boxer? (Ikke eid av deg)

Jeg liker veldig godt en russisk boxer, som jeg har fulgt utviklingen til siden han var valp. Han ble verdensvinner i Helsingfors i fjor; Sat'elit Van Helsing. Han er flott både i kropp og bevegelser, og har en nydelig utstråling.

 

Hva er din beste ”boxerhistorie”?

Med boxer i hus blir det aldri kjedelig og det er mange artige episoder underveis, men den mest rørende var da jeg brakk armen for 3 år siden, og hadde fryktelig vondt. Jeg lå nok og sutret den første natta, for plutselig gikk soveromsdøra opp, og Bror kommer inn, hopper opp i senga og legger seg forsiktig inntil meg med hodet rett ved armen. Det var veldig spesielt fordi Bror aldri åpnet døra til soverommet ellers, og han kom heller aldri og la seg sammen med oss. Så det var tydelig at han skulle passe på meg, og det gjorde meg glad og stolt. Det er jo slik boxeren er.

 

 

 

Hvem gir du stafettpinnen videre til?

Den gir jeg videre til Merete Ydstie, som er veldig flink til å trene med hunden sin Otto. Han tror jeg må være Trondheims lydigste boxer :-) 