Sissel og Ottar Bjørnli

 

Navn:

Sissel og Ottar Bjørnli

 

 

Bosted:

Gåsbakken

 

Har hatt boxer siden:

1997

 

 

Hvor mange hunder har du hjemme?:

Pr i dag har vi 4

 

 

Navn og alder:

Zenta (LaBoxro`s Amazing Girl) - 8 år; Otto (LaBoxro`s Cent pr Cent) - 5 år; Tigor LaBoxro`s I`m the Man) - 1 år og Lita (Norbox Enja) på 4 mnd.

Meg (med kusma) og vår første boxer

Storfamilien på skogstur

Meg (med kusma) og vår første boxer

Ut å tisse litt og sjekke hvem som har luska i området

Trener/konkurrerer dere?

Ja vi trener litt lydighet og utstilling samt en del spor og litt feltsøk.

 

 

Deltar dere på utstilling?

Ja vi reiser innenlands på ganske mange utstillinger. Lengst sør har vi så langt vært i Bø i Telemark og lengst nord er det Tromsø.

 

Hvordan er en typisk dag for deg og hundene dine?

Vi står opp i 08.00 tiden og springer rett ut for å tisse. Deretter er det frokost før vi går ut i hagen og leker litt. Det hender mor tar en treningsrunde på en eller flere, men det er litt avhengig av været. Deretter legger vi oss og sover eller hviler frem til tre tiden. Da er det ut på tur i skogen. Springer veldig mye uten band på hele flokken men som oftest er både mor å far med. Etter turen som pleier å vare i en drøy time er vi litt slitne både 2 og 4 bente, så det blir mulighet til en liten blund før vi får servert middag.

 

Ettermiddagene går med til kos og kanskje litt trening av ett eller annet slag før vi går til ro på rommet vårt rundt kl 23.00

 

Zenta viser ungdommen hvor de kan gå

Hva er din beste ”boxerhistorie”?

Beste er det vel ikke, men mest nærliggende. Jeg tok med meg Tigor og Lita på myrtur.. Turen startet på den stien vi normalt går på, men vi har flere myrer å kunne velge å gå til. Jeg tenkte at denne gangen skulle jeg gå til ei myr vi sjelden er på, og sier klart ifra til hundene at nå går vi av stien. Jeg var 100% sikker på at jeg hadde fått begge hundenes oppmerksomhet og trasket lykkelig i veg. Hadde ikke gått mange meterene før vi skulle krysse en bekk som hadde litt bratte kanter på hi sia så jeg fant ut at jeg ville se hvordan Lita klarte å mestre dette. Tigor hoppet langbent og lykkelig rundt meg...men hvor var Lita??? jeg ropte og ropte..gikk tilbake til stien, men nei.. Sto lenge og lyttet men ikke en kvist rørte seg noen steder, unntatt under potene til Tigor som smatt inn og ut av busker og tydelig lette etter Lita han også. Hva skulle jeg gjøre..pulsen begynte å øke kraftig på meg i allefall, så jeg ringte til Ottar som var ute og gikk med Zenta og Otto i en annen retning.."Jeg har mista en hund" sa jeg.."off..jeg kommer" svarte han.

 

Men jeg hadde ikke ro i kroppen til å stå rett opp og ned å vente på at enten Ottar eller Lita skulle finne meg så jeg måtte begynne å tenke!

Hvor er det mest sannsynlig at en valp går etter å ha mistet oss av syne? Til stiens slutt som vi veeeldig ofte gikk, eller tilbake mot bilen?

Jeg valgte det sistnevnte, samtidig som jeg ropte og lokket det jeg kunne. Hadde satt på meg falkeøyne for å forsøke å se alt som rørte seg bare en millimeter mellom trestammer og kratt, men ingen Lita. Tigor var også tydelig på leting, nesa i bakken, svinset frem og tilbake på stien og litt utenfor, stoppet opp og lyttet, men nei. Ingen valp var å finne. Så, omsider, kom vi frem til der vi for første gang kunne se bilen vår. Da satte Tigor opp farten og styrtet inn i krattet. Og frem kom Lita og en meget stolt Tigor. Da omsider kunne mor puste fritt igjen ;-)

 

Hmm da må jeg vi nok ut av landet...ned til Spania og finne frem Chaval De Casa Los Azahares som er far til vår fòrtispe Sasja.

Blir aldri feil med et sommerlig bad, mener Tigor

Best å følge med på hvor de andre er

Meg (med kusma) og vår første boxer

Er det noe som gjemmer seg der nede?

Har du en favoritt boxer? (Ikke eid av deg)

Chaval De Casa Los Azahares

Hvem gir du stafettpinnen videre til?

 

Vi velger å gi stafettpinnen videre til Baard Ervik og Wenche Langholm